Uro i og for skole
Utdanningsforbundet Steffen Handal utfordrer oss med å uttale – sitat; «Færre vil bli lærer: – Nå må vi se handling- – Dette er svært dramatisk og bør bekymre både politikere, KS og foreldre.» Ja det bekymrer en del politikere mye, er svaret.
Verden går fremover heter det. Men innholdet og omgivelsene trenger å bli bedre på veien fremover. Bedre uten at ansvarlig stat nettopp tar ansvar? Nei, ikke uten konkrete grep! Jeg skrev nylig et innlegg «om problemer i skolen dysses ned», og spurte hvorfor. Nå tvang oppfølgeren seg frem.
Hvis en spør utdannede lærere som jobber innen ulike vgs – får en ærlige svar om virkeligheten. Skal Covid19 stå som årsak/svar der elever bare vil ha undervisning på Teams, at elever har blitt usosiale, at de har utviklet angst, vil være alene, og noen har 3 personer på seg for å være trygg. Kan det ikke også være andre ting?
En hørte nylig at søkere til læreryrket gikk drastisk ned – opp mot hele 35% færre søkere. Hva skjer i og med skolen, som gjør at lærere (heller) ikke vil dit (lenger)? Jeg tror ikke at det er lønnsforutsetninger alene, slik utdanningsforbundets leder påpeker. Er det ikke en bredere sammenheng? Hvem vil utdanne seg som lærer og motivere seg med selvforsvarskurs for å gå på jobb? Noen må også tørre stille de spørsmål ingen liker å stille. Det brenner skoler, det er økende vold, det er til og med verbale ord om skoleskyting. Men – skoleeier og myndigheter er medansvarlig for utviklingen – så, hva gjør regjeringen med dette? Læreres rettsikkerhet er også utfordret. Regjeringen sitter stille og ser på – ikke ett ord om at det må tas grep – enda skole har politiske ord på seg for å være verdens viktigste fag. Pga valget og valget i byene -så tør de ikke -nå?
Er kravene blitt annerledes og handler om mye annet enn undervisning? Skoler skal være åpne i høytider, og noen skal da selvfølgelig være der da og nærmest utgjøre varianten «Brustad-skole»? Gym uten dusjing? Vi tilhører et parti som verner om den norske kulturarven – og det er 5 minoriteter som er ratifiserte i Norge – dvs har et eget vern. Der har vi i grunnen punkt 2 og 3 etter undervisning som definitivt er nr 1 av de 3 viktigste. Det eneste som er helt sikkert, er at problemene må på bordet og løses, så flere søker denne verdens viktigste utdanning. Ønskecenarioet; «I midten av løste problemer sitter eleven og gleder seg til undervisning – uansett om det er ny eller gammel skole. Innholdet og «arbeidsmiljøet» for lærer og elev ble bedre og viktigst -igjen. Annet innhold enn undervisning ble styrt hardere og uro fikk mer konkrete konsekvenser.» Så – hvorfor ikke gjenopprette spesialskoler? Det var faktisk slett ikke urolige tapere som kom ut fra disse, er min erfaring.
Gunn Marit Lindmoen
- listekandidat fylkestinget for Pensjonistpartiet Innlandet
Respons Analyse forteller at 41 % av skoleledere sliter med å skaffe kvalifiserte lærere, og nesten hver 5. lærer er uten utdanning. Verst har det vært de siste tre årene. Jeg tror jeg også hadde krevd «smusstillegg» for å måtte gå selvforsvarskurs – for å gå på jobb. En leser at det er lettere å få kvalifiserte lærere til steder over 50 000 innbyggere. Hva er så grunnen til dette? I likhet med en del andre yrker innen helse- sirkuleres søknader rundt større byer. Noen eier makt til å gjøre noe med denne urolige totaliteten – faktisk. Frustrerte lærere står i et yrke uten rammer til å gjøre det de vet må til- men hvem tar den på alvor? Dette må ikke bagatelliseres. (lenger). Det er noe som heter omsorgstrøtthet blant lærere. Ja- er det noe rart? I tillegg mangler hver tredje barnehage barnehagelærere. Det er nå færre søkere der de minste og eldste elevene er. Politikerne eier makt via opplæringsloven til å kreve at lærere må ha lærerutdanning. Til slutt har jeg lest at studiebarometeret har vist at studenter på lærerutdanningen er blant de som er minst fornøyde med studiet sitt. Studentene mener relevansen av utdanningen er for dårlig, at sammenhengen mellom praksisopplæringen og andre deler av utdanningen må styrkes og at praksisopplæringen må omfatte alle deler av læreryrket.
Ja i den setningen ligger alle svara. Relevansen – fakta på bordet – slik det er og ikke slik en ønsker det skulle ha vært. Relevansens ærlighet må definitivt være viktig, og der oppdager studenter fort ting som dysses ned. Ansatte er også mest utsatt for vold – ja da ser de en slik reell virkelighet.
Lærere må (kun) ha det faglige ansvaret for opplæring, – og jeg ville tilføyd – ikke noe annet.
