Pensjonistpartiet ønsker å jobbe for at barnehager og skoler har nok ressurser. Til det kreves det midler til å rekruttere lærere og barnehagepedagoger siden det er en stor utfordring å få tak i kvalifisert personell.
Hver tredje barnehage mangler barnehagepedagoger og lærerutdanninger har opp til 33% færre søkere.
I media har skolehverdagen vært vinklet negativt noe som har gitt læreryrket et ufortjent dårlig rykte. Elevundersøkelser viser at det faktisk er mindre uro og bråk i timene nå enn før i tiden.
Det er nå et krav om master for å bli lærer, men lønna står ikke i forhold til den utdanningen og det store ansvaret en lærer har. Skal vi legge til rette for god rekruttering må skolene få det de trenger.
Mange barnehageansatte, særlig fagarbeidere og assistenter, har lav lønn i forhold til belastningen og ansvaret. Det er også en utfordring å rekruttere barnehagepedagoger. Dessuten er utdanningen lite synlig for elever som skal velge videre studier og dette yrket har, i likhet med læreryrket, mistet sin status. Vi trenger å heve statusen til disse yrkene og til det trengs det politisk vilje.
I toppåret 2019 var det 4500 søkere som hadde barnehagelærerutdanningen som førstevalg. I 2024 hadde tallet falt til 2400 søkere. Barnehager får ofte ikke tak i hverken kvalifisert eller ukvalifisert personell og noen kommuner har måttet innføre makstid på 8,5 timer for når barna kan være der, noe som ofte fører til at foreldre ikke får hverdagslogistikken til å gå opp.
Regjeringen har lagt til rette for kompetanseløft mens man jobber i skoler og barnehager, men de kan innvilge kommunene nok midler til gi barnehagelærere og lærere et lønnsløft og videre signalisere til KS at det er dette midlene skal gå til for å sikre rekruttering. Lønn og tilstrekkelig ansatte har vist seg å være viktig om man skal beholde ansatte i jobbene. Det må tilstrebes å etterleve en bemanningsnorm i skoler og barnehager.
Pensjonistpartiet ønsker å prioritere nok ressurser til barnehager og skoler i form av tiltak for rekruttering, nok materiell og lokaler. Kommunenes og fylkeskommunenes kjerneoppgaver må kunne oppfylles og ikke nedskjæres. Da må man heller prioritere annerledes over statsbudsjettet.
Anne Gro Hansen
