Vi står nå foran en eldrebølge og allerede i dag opplever pårørende at de kjemper en håpløs kamp mot kommunene når deres mødre og fedre trenger sykehjem.
Jobber etter klokka.
For eksempel har ikke Alstahaug kommune nok sykehjemsplasser og mange eldre bor for lenge hjemme bare med tilsyn av en hjemmesykepleie som jobber etter klokka og ikke strekker til. Også demente bor hjemme og de som ikke er mobile nok til å komme seg på toalettet ved egen hjelp.
Lange ventelister.
I 2023 stod 3000 på venteliste til sykehjemsplass mens først i 2025 innvilget Regjeringen bygging av 1500 sykehjemsplasser. Som vi ser av tallet er ikke dette nok til å dekke behovet. Dette er alarmerende og mange har det ikke bra når de må bo hjemme og ofte er isolerte. Det er heller ikke forsvarlig at demente bor hjemme siden de kan glemme kasseroller på plata, skade seg og ellers har symptomer som ikke gjør det greit å være alene uten noen å prate med. De kan ofte være forvirret.
Siden 2015 har 642 sykehjemsplasser blitt nedlagt i Oslo, Drammen har siden 2022 fjernet 33 sykehjemsplasser, og 20 sykehjemsplasser i Misvær utenfor Bodø har stadig vært truet av nedleggelse. I Stavanger foreslo de å nedlegge 20 sykehjemsplasser men møtte sterk politisk motstand av det borgerlige flertallet.
Listen er nok lengre men at sykehjemsplasser i det hele tatt er oppe til diskusjon viser for en liten forståelse mange har for eldres behov når de på grunn av helseproblemer i alderdommen ikke lenger klarer seg selv.
Omsorgsboliger.
Trenden i mange kommuner er at de bygger omsorgsboliger der de gamle må klare seg selv ved hjelp av tilsyn fra hjemmesykepleien og med velferdsteknologi. For eksempel har Alstahaug kommune bygget 24 omsorgsboliger i Prestegården borettslag og disse koster penger: En eldre må gjøre et innskudd på 1 850 000,- for å få bo der og det er derfor relativt ressurssterke eldre som kan dette. De eldre som ikke har ressurser faller i gjennom. Det skal heller ikke bygges nytt sykehjem i Alstahaug kommune, men nå under eldrebølgen skal de gamle bo hjemme med en «omsorgstrapp».
Underernæring er et betydelig problem.
Videre får man mat fra storkjøkken, når man ikke lenger selv klarer å lage sin egen middag. Smaken på denne maten er så som så og her trengs det en kvalitetskontroll for det er i dag vanlig at mange eldre spiser dårlig og blir underernærte. Om maten du får servert ikke smaker godt så inspirerer det forståelig nok ikke til appetitt.
I 2023 var 57% av alle beboere på sykehjem i risiko for å bli underernærte. Av eldre på sykehus er det så mange som 40-48% som står i risiko for underernæring. Underernæring gir en økt risiko for komplikasjoner og kognitive problemer og dette bør det føres bedre kontroll med da det er et betydelig helseproblem blant de eldre.
Det er på tide at vi behandler våre eldre med den verdighet og respekt de fortjener.
Anne Gro Hansen
