FRA EDDYS VAKTPOST
VANN OG AVLØP – MÅ ALT GÅ TIL FUGLEVIK?
Eddy kom til et av møtene våre med noen tall.
Det var PE-tall – personekvivalenter – for blant annet Fuglevik, Kambo og Søndre Follo renseanlegg.
Ved første øyekast så noen av tallene ganske interessante ut. Særlig tallene for Søndre Follo fikk oss til å stoppe opp.
Kunne det være kapasitet der som burde undersøkes nærmere?
Så begynte vi å grave.
Og da oppdaget vi noe som kanskje er enda mer interessant:
Tallene er ikke så enkle som de først ser ut.
Dermed fikk Eddy et nytt spørsmål:
– Hvor mye kapasitet har vi egentlig – og hvilke alternativer er faktisk undersøkt?
TRE RENSEANLEGG – TRE TALLSETT
Da Eddy la tallene på bordet, så det først ganske enkelt ut.
Fuglevik. Kambo. Søndre Follo.
Tre renseanlegg – med tall for hvor mye avløp de håndterer og hvor store de er.
Men så begynte vi å se nærmere på hva tallene egentlig betyr.
For hva er egentlig PE?
PE betyr personekvivalent. Enkelt sagt er det en måte å regne hvor stor belastning et renseanlegg får – omregnet til belastningen fra personer.
Og her kommer det interessante:
Et PE-tall er ikke nødvendigvis det samme som et annet PE-tall.
Dermed kunne vi ikke bare trekke kapasitet minus belastning og kalle resten «ledig plass».
Vi måtte grave litt dypere.
VENT LITT – HVILKE TALL ER DET VI SAMMENLIGNER?
Da vi begynte å sjekke tallene, dukket det opp flere varianter.
Ett sted beskriver PE hvor mange anlegget er dimensjonert for. Et annet tall kan vise faktisk belastning, og et tredje kan være beregnet på en annen måte.
Da nytter det ikke å sette to tall ved siden av hverandre og bare trekke fra.
Vi må vite hva tallene faktisk forteller.
Og akkurat her ble Eddys opprinnelige spørsmål enda mer interessant:
Hvor mye ledig kapasitet har Søndre Follo egentlig – og kan noe av den brukes av Vestby?
Det vil vi ha et skikkelig svar på.
SØNDRE FOLLO – HER BLE VI NYSGJERRIGE
Det var særlig ett av tallene Eddy hadde med seg som fikk oss til å stoppe opp.
Tallene hans tydet på at Søndre Follo kunne ha kapasitet som ikke var fullt utnyttet.
Da kom det ganske naturlige spørsmålet:
– Hvis vi allerede har et renseanlegg med mulig kapasitet, kan Vestby bruke mer av det?
Så begynte vi å sjekke.
Og her ble saken mer interessant. Ås kommune opplyser at Søndre Follo renseanlegg er dimensjonert for 25 000 PE og renser avløp fra både Ås og Vestby. Samtidig beskriver kommunens temaplan anlegget som et anlegg som renser avløp fra rundt 30 000 personer, med planer om utbygging mot 43 000 personer. Ås Kommune
Vent litt … 25 000 PE og rundt 30 000 personer?
Det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt. Men det viser ganske godt hvorfor vi ikke skal trekke raske konklusjoner fra ett enkelt PE-tall.
Nå vil vi vite hva tallene faktisk betyr – og hvor mye kapasitet Søndre Follo egentlig har.
MEN HVORFOR FUGLEVIK?
Jo mer Eddy så på tallene, desto mer begynte han å lure.
Planen er at mer av avløpsvannet skal sendes videre til Fuglevik. Det betyr nye ledninger, pumping og store investeringer.
Da stilte Eddy det ganske opplagte spørsmålet:
– Må alt gå den veien?
For hvis Søndre Follo kanskje kan brukes mer, hva skal egentlig til for å gjøre det?
Finnes rørene allerede?
Mangler det noen forbindelser?
Må det bygges nye pumpestasjoner?
Og ikke minst:
Hva ville det kostet sammenlignet med Fuglevik?
Eddy sier ikke at han har løsningen.
Han vil bare vite om noen har regnet ordentlig på alternativene.
VIS OSS REGNESTYKKET
Eddy er vant til at store prosjekter må kunne forklares med mer enn at «dette er løsningen».
Derfor vil han se hva som faktisk er regnet på.
Hva kan vi bruke av det vi allerede har?
Hva må bygges nytt?
Hva koster de forskjellige løsningene?
Og hvorfor ble andre alternativer valgt bort?
Kanskje regnestykket viser at Fuglevik er den beste løsningen.
Da er det greit.
Men før milliardene begynner å rulle, synes Eddy det er rimelig å spørre:
– Kan vi få se regnestykket?
OG HVEM BETALER TIL SLUTT?
Milliarder, renseanlegg og kilometer med rør kan fort bli litt fjernt.
Men til slutt havner regningen et sted.
Hos oss som betaler vann- og avløpsgebyrene.
Derfor er Eddy opptatt av at de store valgene må være godt undersøkt før de tas.
Ikke fordi den billigste løsningen alltid er den beste.
Men fordi vi bør vite hva vi får for pengene – og hvorfor akkurat denne løsningen ble valgt.
For når regningen først kommer, er det litt sent å begynne å spørre.
HVA GJØR EDDY NÅ?
Nå vil Eddy prøve å få svar på spørsmålene som dukket opp da han begynte å se på tallene.
Han vil finne ut hvilke alternativer som faktisk er vurdert, hva de ville kostet – og hvorfor Fuglevik ble løsningen.
Så går vi gjennom dokumentene, stiller spørsmål og følger svarene dit de fører oss.
Får vi en god forklaring, forteller vi det.
Finner Eddy noe som bør undersøkes nærmere, graver vi videre.
Det er egentlig sånn Vaktbikkjene jobber:
Ett spørsmål fører gjerne til det neste.
VIL DU SE HVA VI HAR FUNNET?
Vi har allerede bedt MOVAR om innsyn i dokumentene bak planene og tallene.
Vi har fått svar og en del dokumenter – og Eddy er i gang med å gå gjennom dem.
Men vi fikk ikke svar på alt.
Derfor stopper vi ikke der. Nå forbereder vi en ny og mer konkret innsynsbegjæring på det som fortsatt mangler.
Når vi får flere svar og dokumenter, legger vi det viktigste ut her.
Da kan du følge saken sammen med oss – og sjekke regnestykket selv.
Knappen kan nå faktisk være:
SE HVA VI HAR FÅTT →
når dokumentene legges ut. Frem til da beholder vi den grå:
VET DU NOE EDDY BØR SNUSE PÅ?
Har du jobbet med vann og avløp, renseanlegg eller ledningsnett?
Eller sitter du på kunnskap om Fuglevik, Kambo eller Søndre Follo som kan hjelpe Eddy videre?
Kanskje har du bare et spørsmål vi ikke har tenkt på.
Tips Eddy. Ett spørsmål kan fort føre til det neste.
VIL DU VÆRE MED?
Du trenger ikke være politiker for å engasjere deg.
Bryr du deg om Vestby og har lyst til å bidra? Da vil vi gjerne ha deg med.