Det har over tid vært rettet store bekymringer over at sykehusene har store utgifter med innleie av personell. Mange velutdannete helsearbeidere har gjennom 15 år forlatt sykehusene som arbeidsplass på grunn av marginalifinansieringen til helseforetakene som Den rødgrønne koalisasjonen bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti innførte i 2008.
Marginalfinansiering innbærer at sykehusene bare har fått innvilget 80% av de midlene som kreves for å drifte sykehus over 15 år. Etter hvert som krisene bare har blitt værre og værre i sykehussektoren på grunn av dette foreslo Regjeringen i 2024 at sykehusene igjen skulle få 100% finansiering, men problemet er at etterslepet etter 15 år med marginalfinansiering ikke dekkes.
Det er til en viss grad disse politiske beslutningene gjennom tid som er årsaken til krisen i Helse Nord som er værst rammet. De andre helseforetakene står for tur og krisen kommer også til å ramme dem.
Hadde sykehusene fått fullfinansiert etterslepet av marginalfinansieringen hadde de hatt 13 milliarder mer og rutte med. Da hadde det kanskje ikke vært nødvendig å legge ned sykehuset og DPS i Mosjøen. Det hadde kanskje ikke vært konflikt mellom byene Sandnessjøen og Mo i Rana i sykehuskampen. Pasienter kunne kanskje sluppet lang reisevei til behandling og rekrutteringen til sykehusene her i Nordland hadde nok sannsynligvis vært enklere og med mer levelige arbeidsforhold.
Pensjonistpartiet vil jobbe for å legge ned helsforetaksmodellen og få fullfinansiering av sykehusenes etterslep økonomisk. Sykehus skal ikke være butikk, men drives med pasientene i fokus.
