Det er nok riktig og tilfelle der eierne vil ikke dele noe som helst med de ansatte i bedrifter og selskaper. Eierne har som førsteprioritet der målsettingen er at lønnskostnader være på minimumsnivå. Ut ifra dem skal lønnskostnader bort som for at skal gi økt utbytte til eierne. De unner ikke noe til sine egne ansatte som jobber hos dem. Ordet lønnskostnader klinger veldig dårlig i ørene som gir falske lyder hos eierne som er redde for at det går utover statuser som berømmelse og høytlønt. Eierne er redde for glansbildene sine og bli sett ned på av eiere av utenlandske bedrifter og selskaper.
Nedenfor er det sitert fra avisen Finansfokus fra 2016 som omtaler temaet om eierne tar lønnskaka. Dette gir en god pekepinn om hva som skjer i dagens samfunn der eierne gir kun smuler i lønnsvekst til sine ansatte som er lavtlønte.
LØNNSKAKA
EIERNE STJELER LØNNSKAKA OG VIL IKKE DELE MED LAVTLØNTE ANSATTE!
TAR KAKA: – Eierne tar en stadig større andel av verdiskapingen i finansnæringen på bekostning av de ansatte innenfor tariffområdet. Det kan ødelegge den norske modellen for inntektsoppgjørene, sier Roger Bjørnstad.
Vi kan ikke ha gratispassasjerer.
FINANSFOKUS
Eierne tar lønnskaka
Helt ferske 2013-tall viser at verdiskapingen i finansnæringen har økt med 250 prosent siden 2000, mens lønnstakernes andel av inntektene har gått ned fra 53 til 33 prosent. De regulativlønte er hardest rammet, og eierne tar mesteparten av lønnskaka.
FRONTFAGSMODELLEN
Frontfagsmodellen er basert på den såkalte Aukrust-modellen, som ble utformet av Utredningsutvalget for inntektsoppgjørene i 1966, bestående av Odd Aukrust (leder), Fritz C. Holte og Gerhard Stoltz.
Utvalget bygget på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle. Dette betyr igjen at lønnsveksten i Norge ikke må være svært mye større enn hos våre handelspartnere i et langt perspektiv (5–20 år), fordi dette vil svekke konkurranseevnen til norsk industri.
Den norske tarifforhandlingsmodellen har ivaretatt dette ved at avtaleområder med stort innslag av konkurranseutsatt virksomhet har gått inn i tariffoppgjøret først, derav betegnelsen frontfag. Utfallet av disse tariffoppgjørene har fungert som en veiledende norm for andre tariffområder som har forhandlet senere, samme år.
Resultatet fra frontfagsforhandling ene vil i Norge være retningsgivende for hva som kan forventes oppnådd i forhandlinger, mekling, eller konflikt når det gjelder de øvrige overenskomstene.
(Kilde: Wikipedia)
En ny rapport konkluderer med at den sterke verdiskapingen i finansnæringen verken kommer store grupper ansatte eller kundene til gode. Rapporten er skrevet av Roger Bjørnstad og Bjørn Gran i Samfunnsøkonomisk analyse og professor Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo på oppdrag for Finansforbundet. Den blir et viktig bidrag til årets tariffoppgjør som starter om kort tid.
Historisk har frontfagsmodellen (se egen sak) regulert lønnsutviklingen for store grupper ansatte i finansnæringen. Lønns dannelsen i næringen er direkte koblet til utvikling en i konkurranseutsatt industri. Men for fr ie yrker og ledere i finansnæringen er lønns dannelsen et resultat av markeds situasjonen og konkurransesituasjonen i næringen. Dette har skapt enorme inntektsforskjeller innad i finansnæringen. Nå står hele systemet for lønnsdannelse i fare.
NEI TIL GRATISPASSASJERER
– Innenfor finansnæringen er det gratispassasjerene i frontfagsmodellen som henter ut de største gevinstene. Gratispassasjerene er eierne og lønnstakere med fri lønnsdannelse, inkludert ledere. Dette kan de gjøre fordi lav konkurranse i finansnæringen gir en høy pris for finanstjenester i kombinasjon med en moderat lønnsvekst til de som følger frontfaget. Derfor etterlyser vi et langt sterkere engasjement fra myndighetens side for å hindre en sterk inntektsvekst til gratispassasjerene i frontfagsmodellen. For å bevare den norske modellen, anbefaler vi myndighetene å gjøre noe med konkurransesituasjonen og inntektsfordelingen i finansnæringen. Dersom myndighetene ikke gjør denne jobben, er det bedre at partene avviker fra frontfagsmodellen, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad.
– Vil du si at frontfagsmodellen er en tvangstrøye for lønnsutviklingen for Finansforbundets medlemmer?
– Ja, når ikke modellen leverer den inntektsfordelingen man forutsetter, kan det skape alvorlige problemer i samfunnet. For å få en god oppslutning om modellen, trenger vi sterke fagforeninger med reell forhandlingsmakt. Frontfaget forutsetter at alle grupper stiller opp i dugnaden, ikke bare arbeidstakerne, sier Roger Bjørnstad.
– Men er det ikke en selvfølge at finansnæring ens eiere og arbeidstakere med frie lønnsdannelse, inkludert ledere, etterlever frontfagsmodellen? Den kan jo ikke bare gjelde de ansatte innenfor tariffområdet i finansnæringen?
Vi kan ikke ha gratispassasjerer.
– Jeg skulle gjerne sett at eierne og ledelsen ble utfordret på samfunnsansvaret. Hvis de er enig i at også de har et samfunnsansvar, at de ønsker å bevare lønnsdannelsen og at de ser gevinster av den norske modellen, må det forplikte dem til å ha et system for lønnsdannelse som bygger opp under dette. Jeg opplever at det er stor enighet fra alle parter i finansnæring en om prinsippene i frontfagsmodellen, men det hjelper lite hvis moderasjon i inntektsoppgjørene bare gjelder for arbeidstakerne i tariffområdet.
På denne bakgrunn foreslår rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse at utviklingen i lønningene til de lavest lønte, skal følge utviklingen i lønningen til de høyest lønte.
Rammene fra frontfaget må tidvis åpnes opp.
– Fortsetter skjevhetene ser jeg ikke annen mulighet enn at partene i tariffoppgjøret må bli enige om at rammene fra frontfaget mykes opp, fortsetter han.
– Konklusjonen i vår rapport kan også være en utfordring for fagforeningene. Vi peker på at konkurransesituasjonen i næringen er et problem. Lav konkurranse kan oppleves som en fordel for ansatte i næringen, og det vil ikke gagne medlemmene om overskuddet i næringen går ned. Derfor ser vi at fagforeninger ofte er villige til å beskytte næringer mot konkurranse. Her står eierne og fagforening ene skulder ved skulder, og forbrukerne blir taperne. Dette er et problem som konkurransemyndighetene må tak i, mener Roger Bjørnstad.
JEVNERE INNTEKTSFORDELING
– Tror du den dagen kommer at eiere, ansatte i frie yrker og ledere, stiller opp på en jevnere inntektsfordeling i finansnæringen?
– Det er helt legitimt at frie grupper jobber for høyest mulig inntekt for seg selv. Kombinasjonen av høy inntektsvekst i næringen og moderasjon fra store grupper, gjør dem med stor forhandlingsmakt, til vinnere. Det er et samfunnsproblem som noen må ta tak i. Frontfagsmodellen kan ikke ha slike gratispassasjerer. Det vi må forvente, er at ledelsen og representanter for arbeidsgiverne erkjenner betydningen av frontfagsmodellen. Men det har ikke alltid vært samsvar mellom dette og de virkemidlene de legger inn for at den norske frontfagsmodellen skal bevares. Det må være samsvar mellom ord og handling.
– Men er det ikke rimelig at dem som skaper de beste resultatene i bedriftene, også får de høyeste lønningene?
– Alle står på skuldrene til hverandre i en organisasjon. Du produserer ikke noe alene. Hvis en produksjonsfaktor faller bort, kan du heller ikke levere til dine kunder. Tanken bak den norske modellen er at inntektene skal fordeles på alle yrkesgrupper. Alle yrkesgrupper er like viktige som megleren, men de har bare en svakere forhandlingsposisjon.
– Ser du framtida lyst i møte når det gjelder medlemmenes muligheter til å ta del i verdiskapingen i næringen eller må vi ta til takke med frontfagsmodellen i årevis framover?
– Det er ikke frontfagsmodellen som er problemet. Den har vært en suksess. Modellen utfordres imidlertid av veksten innen superlønnsomme næringer. Jeg tror at noen av drivkreftene som har bidratt til utviklingen, som effektiviseringsgevinster fra ny teknologi, vil fortsette. Det vil fortsatt være grupper som er i en nedbemanningssituasjon. Det påvirker maktforholdene når inntektene skal fordeles. På den annen side er det veldig stor konsensus om den norske modellen, og vi har økt kunnskap etter finanskrisen om næringens rolle i samfunnet. Når det gjelder framtida er jeg alt i alt litt pessimistisk, men jeg håper selvsagt at alle ser poengene i rapporten, avslutter sjeføkonom Roger Bjørnstad.
Les hele rapporten: https://www.finansforbundet.no/aktuelt/rapport-om-frontfagsmodellen/
© 2016 Finansfokus
Man skjønner at eierne er ikke interessert i at ansatte skal ha sin andel av overskuddet i bedriftene. Lønningene til ansatte er på et lavnivå som dekker kun livsoppholdet og boutgifter. Dette er nøye planlagt om hva det skal gis i lønn til ansatte ut ifra SIFO-budsjettet. Da er det ikke rart at eierne har bestemt at det skal gis uttak av utbytte som tilnærmelsesvis tilsvarer hele overskuddet.
Som jeg forstår når det gjelder lønnsforhandlinger skal ikke LO-lederen ikke bli påvirket av NHO-lederen sammen med sine medsammensvorne. Derfor håper jeg at det ikke skal gis ved dørene i forbindelse med lønnsforhandlinger.
Det legges til at det er tillatt å kumulere ved Stortingsvalg.
Arnt Elling Hanssen
Nestleder i Pensjonistpartiet Sortland
